om det å være god nok

11.jul.2011 20:25
1 kommentarer

Vi har nok alle vært der, på det stadiet hvor du helst bare vil ligge under dynen og glemme. Glemme det faktum at du har ei kvise rett under nesa, at lårene gnisser litt for mye og at singleten tyter litt mer enn du hadde ønsket. Vi har nok alle vært der hvor du ikke orker å se noen i øynene, i håp om at de ikke skal se din stygghet. Ingen liker å være der, men alle har vært der, på det stadiet hvor man ikke føler seg god nok. 

 

Jeg har vært der, mange ganger, ja så alt for ofte. Og jeg kommer meg ikke bort, jeg er der nå, jeg var der igår og jeg er der også til neste år. Vanligvis går livet sin gang, og det er noe du bare lærer å leve med, men det kommer perioder hvor du blir kvalm av tanken på mat, når du får lyst til å grine av å se deg i speilet og helst vil være alle andre enn deg selv. 

 

Du ønsker å være den jenta som alle snur seg etter på gata, den jenta som får flest "likes" på profilbildet på facebook og med hårlokker som legger seg perfekt i vinden - den "perfekte" jenta. Følelsen av å ikke være god nok, at ingen liker deg for den du er, kan bli for stor, og det kan bygge seg opp til en stor klump, som aldri stopper å vokse. Og når den endelig gjør det, er den så stor at den sprekker i tusen biter. 

 

"You eat, you're fat. You don't eat, you're a freak. You drink, you're an alcoholic. You don't drink, you're a pussy. You read, you're a nerd. You don't read, you're stupid. You tell a secret, you're an attention seeker. You don't tell a secret, you're still attention seeking. You let someone in, you're easy. you don't let someone in, you're too uptight. You smoke, you think you're cool. You don't smoke, you're a looser. You've had sex, you're a slut. You haven't had sex, you're a frigid little bitch. You wear make up, you're a slag. You don't wear make up, you're ugly." Funnet hos Daria.

 

Men det er når du er midt i de tungeste oppoverbakkene, du skjønner at det er verdt strevet, og er du halvveis snur du ikke. For når du bare når toppen kan du straks se solen igjen. Du vil kanskje aldri være fornøyd, men du vil alltid være god nok. Hvis noen mener noe annet er de ikke verdt det. For du er skapt nettopp slik du er, og det burde ingen måtte endre på.  

 


Nikon D3100 + Nikon 18-55mm (kamera lånt av Johanne, men tatt av meg). 

 

- Hege.


let's just fall in love

04.jul.2011 14:10
0 kommentarer

Naw, søtt :) Jason Castro er en herlig fyr!

-Silje


i can live on but not forget

30.jun.2011 02:41
4 kommentarer

Nakken verker på grunn av putene som ikke vil ligge slik de skal, dyna er 50 grader for varm og hodet ditt er fult av tanker som ikke vil ut. Justin Bieber plakaten i taket er ikke lenger til hjelp. For de positive tankene er borte, de får ikke plass i et trist hode. 

 

Det er så mye du vil si, men så lite som kommer frem. Og kommer det frem virker alt bare dumt. Alt som ble sagt kan ikke lenger trekkes tilbake, for selv om man angrer, er fortsatt ordene der, de ble sagt. Og de ble ment. 

 

Man kan unnskylde og tilgi, men man kan ikke ta tilbake og glemme. Man kan leve videre, men såret er der fortsatt. Det gror og blir bedre, og snart er det borte. Nesten. Men et dypt sår etterlater seg alltid et arr. Og et arr går aldri bort. 

 

 

- Hege. 


don't know where i belong anymore

29.jun.2011 21:53
0 kommentarer

Beklageligvis orker jeg ikke blogge mere idag. Hadde egentlig mye å si, men har skjedd noen greier så humøret er egentlig helt på bånn. Prøver å trøste meg med at kameraet mitt kommer imorgen (så gjett hvem som skal opp tidlig for å løpe bort på postkontoret, ehe. Dør hvis pappa blir nødt til å hente det da, siden det er en pakke som har en verdi på over 7.000, da knuser jeg gulvet, for pappa er ikke hjemme). Dessuten fór jeg bort på butikken istad da jeg så at Johanne hadde fått JB-plakat i månedens topp-blad, da måtte jeg jo ha det, kremt. Og så har jeg addet en ny ting på ønskelisten min idag:

 




Foreløpig får jeg ikke lov av mamma å bruke 310 kroner på en av dem, (jeg syns den er totally worth it da), så jeg må nok vente til jeg blir 18 og ikke lenger trenger mammas eller pappas kredittkort for å kjøpe ting via internett, da skal den pryde rommet mitt, be sure. Tenk, en egen Justin Bieber. OMB! (Det er en standup, for dere som ikke så det, det er altså en 178cm høy Justin Bieber pappfigur). Skulle likt å se den komme i posten, lol. 

 

- Hege. 


happiness

28.jun.2011 22:41
0 kommentarer

Heisann! 

 

Jeg har hørt rykter om at Siljesau er ankommet Norge, så det blir spennende å se om jeg får noe svar på meldingen min snart, he he. 

For øyeblikket er jeg hoppende glad, jeg tror det er en god blanding av at kameraet mitt mest sannsynlig kommer imorgen eller overimorgen, at sommerferien nettopp har startet (fant ut at sommerferien varer i 62 dager elns, og det høres mye mer ut enn fire uker, tihi), jeg har hatt en morsom dag med Johanne og vi skal snart ha overnattingsparty og, ikke minst, jeg har akkurat sett på Justin Bieber som spiller piano og det er så søtt. 

 

Elsker den følelsen jeg har nå - lykkefølelse. Skulle ønske jeg kunne gjemme den inntil meg og ta vare på den foralltid. Noen ganger sammenligner jeg lykke med venner, det er liksom noe du setter så pris på, noe som gjør livet lettere å leve og som du helst vil ta vare på for alltid. Men det er forskjell, det finnes den type lykke som forsvinner, og den er som enn dårlig venn. Men så har man evig lykke, og evig lykke det er en god venn. 

 



Nikon D40 + Nikkor 18-55mm + Nikon Speedlight SB600. Quoten har jeg funnet via Siljesau. 

 

- hege


dagen som aldri skulle komme

20.jun.2011 15:00
0 kommentarer

Ungdomsskolen tar aldri slutt. Varer evig. Det har i hvert fall alltid jeg tenkt. Men faktisk, nå har jeg sommerferie. Og jeg er ikke en smule lykkelig. I kveld er det avslutningsfest, og jeg gruer meg helt sinnsykt! Vil ikke si hade, vil at vi fortsatt skal være 10C... Håper at kvelden aldri kommer, at tiden stopper, men allikvel. Uansett om man stopper tiden, vil man ikke kunne gjøre noe om igjen. Stopper tiden vil ventetiden aldri ta slutt. Men dette er ikke noe jeg bare "vil-bli-ferdig-med"; jeg vil ikke slutte. Skulle ønske ungdomsskolen varte evig.... 

(blogger fra en ga?mmel pc atm, siden mac'en ligger hos mummy, så har ingen bilder). 

 

- Hege.


after sunday comes monday

19.jun.2011 09:07
4 kommentarer

Vet Silje har skrevet et langt innlegg om skoleslutt, men jeg må få ut litt tanker og følelser jeg også. Tårene triller her jeg ligger, og det er ikke bare trøtthetstårer, for jeg kjenner klumpen i halsen. Det føles som om noen skal dø, egentlig. Men vi skal bare skilles, og jeg VET, at en stor del av dem vil jeg aldri snakke med igjen. Tanken er så ufattelig trist. Hver enkelt person har sine egne kjennetegn, og aller er så unike. Kunne skrevet en bok om klassen min, for den er bare den beste. Men i august kommer det en ny "10C"... Selv om gruppa vår på facebook skal ikke slettes, verken fra Facebook eller hjertet, så er det fortsatt "slutten" på 10C - ungdomsskolen. Jeg har alltid tenkt at jeg ALDRI vil bli ferdig med ungdomsskolen, og tingene jeg alltid har utsatt til "slutten" av ungdomsskolen, må plutselig gjøres. Alt er blitt så useriøst, sånn helt plutselig. Dette er slutten. Men bare hvis vi gjør den til det... og det vet jeg at vi gjør. Det er det som er det mest triste av alt. At jeg vet at vi ikke kommer til å opprettholde kontakten. 

 

Beklager emosjonelle innlegg, men hva som skjer imorgen er bare så utenkelig og trist, og akkurat nå vil jeg ikke at mandag skal komme. Jeg klarer fortsatt ikke glede meg ordentlig til sommerferien, fordi jeg ikke vil på noen annen skole. Skulle ønske vidergående fortsatte på samme skole, i samme klasse bare med noen ekstra fag, og at elevene ble "delt" i disse fagene, og at kun fellesfag som matte, norsk, osv var sammen...

 

Men noe av det verste, er at trekløveret skal skilles. Og det er en tanke jeg ikke orker tenke en gang. Jeg klarer ikke. Vil ikke. 
Meg, Silje og Linda har hengt sammen som perler på en tråd de siste årene, og kanskje blitt litt for nære. Jeg kjenner de jentene bedre enn jeg kjenner iPhonen min, og den kjenner jeg veldig godt. Alle de sprøe tingene vi har gjort sammen kan jeg ikke en gang telle på 2 hender. Er så glad i dere, og jeg skulle ønske vi skulle gått i klasse for alltid. Dere vil alltid være i hjertet mitt. ♥ ♥ <- ett hjerte til hver. If you need me. I'll come running. From a thousand miles away! Husk det! 
Jeg vet ikke om dere føler det samme, men når jeg hører den sangen, tenker jeg på dere. Det får meg til å skjønne at vi kommer alltid til å være sammen, og stille opp for hverandre: 

"Nothing will ever come between us, cuz' I'll be standing right next to you."  

Luckily we have memories, cuz' they're what keeps us together:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Savner dere masse allerede!

 

- Hege. 


that don't like/like feeling

19.jun.2011 00:19
0 kommentarer

when you're laying in your bed. Empty for words. Empty for tears. Empty for thoughts.

When you're exhausted and you're just laying there listening. You're trying to feel something, happiness, sadness or confusion, but you just can't feel anything. 

Litt under 2 dager til det er tid for å si hade til dem jeg har sett nesten hver dag i 3 år, og litt under 3 dager til jeg drar til Barcelona med besteste Anina og sommer '11 er ordentlig i gang. Grugleder meg. Going to be happy when Monday is over ♥

Natta folkens! Sweet dreams ♥

.-Silje 


kan ikke fatte at det er over...

18.jun.2011 23:53
3 kommentarer

Kan ikke fatte at de 3 beste årene i livet mitt snart er over. Over i morgen offisielt. Klarer ikke å tenke på det uten å få tårer i øynene. Skal være god hvis jeg klarer å holde tårene inne på mandag. Jeg snakker selvfølgelig om avslutninga i 10. klasse. Får en gjeng 10. trinn er på LUS: Alle er så close, alle tuller med alle, alle prater med alle og alle kjenner alle. Jeg er så utrolig glad i hver eneste person i 10C. Vi var den flotte og morsomme gjengen, og jeg digger alle! Kommer til å bli trist å starte på en ny skole, med nye folk og nye lærere. Hvor du kjenner max. 5 personer. Jeg føler jeg kan være akkurat den jeg er nå. Jeg trenger ikke å gå på skolen med sminke. Jeg bryr meg ikke når Lars kaller meg for gangster, Maria som sier jeg er Bitch eller Hege som alltid har et eller annet smart ord. Vi har blitt så godt knyttet på de tre årene vi har vært sammen, bedre enn på de 7 årene i barneskole klassen.

Det er så mye jeg kommer til å savne... Lærerene, den innestengte lufta, ganga, trappa som jeg tryner i, lysløypa, Maria som sitter foran meg og drar ut laderen min og stjeler tingene mine, Aina som alltid deler godteri, Helga som sprer glede, Ståle med sine gale påfunn og rampestrekene, Lars Ove som slår etter meg, Marthe som er den beste til å lytte og den beste til å gå turer med og løse mateoppg. med, Roald med geekespråket sitt og kranglebud, Vilde som alltid kommer trippende inn i klasserommet, Rebeca som alltid er der og mange flere. Kommer til å savne å stå ute foran huset til Marthe og vente på at hun, Karoline og Ingelin skal komme for å sykle til skolen. Tysktimene med Mari, Frode sitt babel om molekyler mens vi sitter på facebook og Britt som roper: "Mariaaaaaa!". Må ikke glemme Petter som ikke vil at vi skal tro at han er narkoman, som liker Linda og synes at vi alltid er veldig seriøse. Og selvfølgelig Kristin som synes det er viktig å gi tilbake strikkepinner og som har hjulpet meg til å bli et skikkelig mattegeni, og som alltid gir oss lekser når ingen andre gir oss det.

Kommer til å savne følelsen av å ha de tunge kontekst bøkene i sekken, følelsen jeg får når jeg går forbi flatskjerm som skriker ut stemmen min. Følelsen når det fortsatt er 7 minutter igjen på kondistesten og Frode skriker at vi må holde planken litt til. "Kom dere opp igjen!!". Følelsen jeg fikk når Marthe løp bort til meg da vi begge fikk 6'er på eksamen. Følelsen av å se Frodes hvite Caravelle og Britts blå volvo stå på parkeringsplassen. Følelsen av å gjøre gramatikk i preteritum i tysk. Følelsen av å høre til noe, av og føle at dette er hvor man skal være.

Selvfølgelig skal jeg ikke glemme kjære Hege Kristin og Linda. You've been a part of me and made me who I am. All latteren, alle filmene, alle bildene, fnisingen i timene, gymtimene, forbredelsesdagene, friminuttshopping og få alle lærerene til å tro at vi er sjenerte, mens vi egentlig er noen som drittunger som løper rundt og biter. Jeg er så ufattelig glad i dere, og vi har hengt sammen som lim siden 8.klasse. Er så glad for at vi kom i samme klasse! Utrolig at jeg ikke kjente til dere amazing jenter dere er, før da. Kommer til å bli forferdelig den første tiden uten dere. Vi har alltid vært tre om alt. Vi gikk gjennom alt sammen. ÅRH, hater når tårene klarer å presse seg ut. Tror jeg må avslutte her, bare to som gidder å lese det uansett.

Uansett, tusen takk for de tre beste årene i livet mitt ungdomsskolen! :) Dette er klisje, men sånn er det bare... GLAD I DERE ALLE!


-Silje 


that girl

18.jun.2011 22:34
2 kommentarer

I don't want to be the girl you are with because every other guy want to be with me

 

I don't want to be the girl you go out with, just because you think I'm pretty. 

 

I don't want to be the girl you are using. 

 

I want to be the girl you love

 

But the fat words together, and you'll understand the meaning of this text... 

 

Couple,lake,sunset,couples,love,reflection-4331a8ed40f544d55de2830d33b27a25_h_largeTumblr_ln03i27ask1ql3crjo1_500_large

 

- Hege. 


feel

18.jun.2011 22:23
1 kommentarer

De siste dagene har bloggingen min vært særdeles dårlig. Det virker kanskje som om jeg ikke har blogglyst, men poenget er, jeg har stor blogglyst. Men jeg har ikke lyst til å skrive mine hverdagslige, «morsomme» innlegg med google-bilder hvor jeg prøver å være så random så mulig. Jeg har en uforklarelig lyst til å skrive. Noe bra, for en gangs skyld. Noe som kan berøre. Det høres nok forferdelig klisjé ut, men det er det jeg vil! Jeg vil at de som leser det skal tenke: «oi, jenta har jo et poeng. Dette var bra!». Men problemet er, HVA? Jeg har masse på hjernen som bare må ut. Men det er som om det ikke finner veien. Som om det er en slags mur som blokkerer, og ikke slipper tankene forbi. Uforklarelig.

 

Jeg har det bra: Veldig bra. Men er litt veldig nervøs for mandagen, må sannsynligvis løpe stafett, har grudd meg til det i flere uker nå. Kan ikke beskrive nervøsiteten jeg føler. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg tar det så tungt en gang. Alle andre skulker jo. Hvorfor kan ikke jeg? Jeg vil vel bare ikke svikte laget... Men jeg skjønner ikke hvorfor vi skal løpe! Ingen på laget vil og det tuller null og nada! Men allikvel, når jeg sier at jeg nekter, sier de andre at jeg må? Som om de kan styre meg. De kan ikke. Eller jo, de kan, det er problemet. Jeg er ganske lett å styre. Hvis folk sier til meg hva jeg skal gjøre, kan jeg fint nekte. Men deres mening vil jeg alltid fortsette å bære med meg i tankene, som en klegg du aldri blir kvitt, på en måte. Jeg er så lett å gjøre inntrykk på. Hvis folk kommer med en spøk om at jeg, la oss si, er feit, da kommer jeg alltid til å føle meg feit. For de kan si det på tull, men jeg tenker allikvel; kanskje det ikke var tull? Det er bare sånn jeg er, men allikvel tar jeg på meg masken ? smilet. Misforstå meg rett; jeg liker å smile, jeg er vanligvis ei glad jente. Men jeg smiler som oftest uansett, jeg klarer ikke være trist når jeg egentlig er trist. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg er bare sånn. Jeg er meg. Uansett hva folk sier, hva slags innvirkning de har på meg, så er jeg fortsatt meg.

 

Når folk klager over at mennesker har forandret dem, at de ikke klarer å være seg selv lenger, på grunn av at en person har forandret en, så blir jeg litt... jeg vet ikke, irritert? Nei, det er bare feil; det er ikke den personen som «forandret» deg som er skyld i at du ikke er deg selv lenger, det er du som er feilen, din styrke. Du gav opp!

 

Vet ikke hva dette innlegget egentlig er. Jeg bare skrev, skrev. Om det har betydning vet jeg ikke, jeg skrev bare det som kom opp i hodet mitt, egentlig. Det er merkelig hvordan én liten tanke, en liten følelse, kan bli til så mange. Merkvundig. Faktisk, så er hele denne verden vi lever i, veldig merkvundig... Merkelig nok, så er den litt fantastisk å leve på også. Litt. 

 

Akkurat nå svever en fantastisk flott sky over kveldshimmelen på Vigeland. Den er oransje, og kaster dermed et oransje lys inn gjennom vinduet mitt. Det er det fineste lyset jeg har vært vitne til, og hadde jeg hatt kamera skulle jeg virkelig hatt foreviget det. 





- Hege. 


for those who dare to dream, there is a whole world to win

16.jun.2011 23:26
0 kommentarer

Jeg har drømmer. Jeg drømmer om at Justin Bieber skal følge meg på twitter, jeg drømmer om Nikon D5100 og om å komme inn på Medier og kommunikasjon til høsten. Jeg drømmer om drømmegutten, å male rommet og at Justin Bieber skal komme til Norge. Jeg drømmer om å bli forfatter og fotograf på en gang, om å være flink og at noen skal sette pris på hva jeg gjør. Jeg drømmer om å få bort spikerhullene på veggen, nytt sengetøy og fastobjektiv.

 

Jeg drømmer om at jeg en gang skal bli ferdig med å drømme, og la drømmer bli virkelighet. Jeg vil gjøre noe. For meg selv, men mest for andre. Jeg vil gjøre en forskjell. Den trenger ikke være stor, den trenger bare være der. 
 

Image and video hosting by TinyPic

- Hege. 


look beside you..

16.jun.2011 21:01
0 kommentarer


-Silje 


those days

31.mai.2011 22:43
2 kommentarer

 



Today was one of those days.

 

Videobloggen kjem seinare! :) HVIS FOLK KAN GIDDE Å SKRIVE INN FLERE FORSLAG? Vi har ikke så lyst til å dø, som hege foreslo...

-Siljø






memories

30.mai.2011 15:35
1 kommentarer

Tumblr_llknamkghf1qbg690o1_500_large


Favim.com-35302_large...visse ting man aldri glemmer.

DØR. Har ingen interssante bilder bortsett fra tumblr. sucks. 
Kort om dagen idag: FUUUUN. Lenge siden jeg har ledd så mye på skolen. Mega dag! Hege, you rock! :) Tror hun kommer med noen gullkorn etterpå!

-Siljø