han har Downs, Marcus!

28.apr.2011 19:00
1 kommentarer

To random facts om downs.

  • 25% av alle barn fdt med mentale skader i hjernen, har downs.
  • 90% av alle de som finner ut av at barnet har downs tar abort.

Jeg personlig er ganske s i mot abort. Jeg har ikke noe i mot personene som gjr det. Men jeg ville aldri ha gjort det eller klart det. Jeg mener det nesten blir som drepe noen. Den lille "tingen" du "fjerner" har allerede fingrer, tr, bein armer osv. Lite som stor, et liv er verdifullt :) Det finnes andre mter p enn ta abort. Du kan jo for eksempel adoptere. Men dette innlegget skal ikke handle om akkurat abort da. Selv kjenner jeg en gutt med downs p 2, tror jeg. Han er serist den skjnneste ungen jeg noen gang har sett! Her er en "liten" novelle jeg ikke skrev for s lenge siden. Vet ikke om den er s bra men, flte bare for dele den.


random google bilde

En gren knakk bak henne. Hun snudde seg, men det var ingen der. Hun fortsatte lpe gjennom skogen. Hun kjente trene som rant inn i munnen. Det hadde ikke helt gtt opp for henne hva hun akkurat hadde ftt vite. Hun visste egentlig ikke hvorfor hun lp, men det fltes godt. Pulsen var hy og hun begynte bli sliten. Hun burde virkelig stoppe og snu. Sola skinte s vidt gjennom trrne og det var kaldt og fuktig. Hun mtte se seg for hvor hun trkket. For en liten stund siden holdt hun nesten p tryne i en liten gjrmepytt med ekle bobler og lange slimete pinner. Dette hadde forandret alt, absolutt alt. Hun visste hvor skuffet alle ville bli og hvor skuffet hun selv var.

Tidligere den dagen hadde alt vrt fint og hun hadde kalt seg verdens heldigste jente. Hun hadde ftt akkurat det hun hadde nsket seg. Mannen, karrieren og huset, alt var p plass. Det eneste hun manglet var en baby hun kunne dulle med, men om 6 mneder var det og p plass. Hun gledet seg s mye at hun hadde begynt p barnerommet fr hun ble gravid. Hun var en av de f jentene som alltid hadde drmt om bli gravid og f verdens skjnneste unge, istedenfor det perfekte bryllup. Hun og Markus hadde vrt gift i snart 3 r og endelig var hun blitt gravid. Etter at de hadde spist frokost den dagen, bladde hun gjennom HMs nye katalog for bestille enda mer baby ty. De ville egentlig ikke vite kjnnet, men hun hadde ombestemt seg, og de skulle f vite det i dag. Hun stoppet bla p ei side med bilde av ei lita jente som hadde p seg en rosa kjole. Hret hennes var krllete og brunt, og ynene var fortryllende, store og runde. Lisa hadde lyst til dra den ste babyen ut av bladet. Hun drmte seg bort en stund og prvde forestille seg hvordan babyen ville se ut. Markus var ikke akkurat stygg, tvert imot, og hun var ikke s verst hun heller. Mange hadde faktisk sagt hvor pen barnet deres kom til bli. Hun frydet seg og gleden bruste i gjennom hele kroppen.

?Ja, da skal vi se. Jeg regner med at dere er spente?? sa legen og smurte en grnn geleaktig krem p magen hennes.
?Gjett om!? Lisa hadde aldri sett et s stort glis p Markus fr. Det er var helt klart at han ogs gledet seg. Baby feberen hennes hadde nok smittet over p han ogs. Legen stirret p skjermen og smilte: ?Det ser ut til at det blir en gutt. Gratulerer!?
Lisa og Markus s p hverandre og smilte.
Fr de gikk ut gjennom dra, minnet legen p at de ville ringe angende fostervannsprven hun hadde tatt forrige uke. Hun tok den som alle andre, for vre helt sikker p at barnet var friskt.

?And I?m free. Free fallin?, fallin?? hun begynte bli ganske lei av Markus sin ringetone, men han var jo verdens strste fan av John Mayer, s hun kunne ikke akkurat klage. Han tok telefonen, mens hun begynte skrelle potetene til kjttkakene deskulle ha til middag. Etter et par minutter kom han inn p kjkkenet og rakte henne telefonen. Han s bekymret ut. Munnen var skeiv, yenbrynene pekte nedover og pannen hans var rynkete. Et ansiktsutrykk hun s si ikke hadde sett siden bryllupsforberedelsene. ?Legen vil snakke med deg? sa han stille. ?Hallo?? sa hun og prvde late som hun ikke var redd for at noe var galt. Legen begynte prate. Da hun nesten var ferdig, satt Lisa i sofaen skjelvende, med hnda godt gjemt i hendene til Markus. ?Jeg vet at dette m komme som et sjokk, og jeg tror kanskje dere burde ha litt tid p svelge det. Kom ned p mandag s tar vi en prat, ok?? hrte hun legen si gjennom telefonen. Det fltes ikke virkelig. Hun svarte med et lite ord, som om alt skulle vre i den skjnneste orden.Akkurat som om hun skulle svare p om de ville ha rmmedressing til pizzaen: ?OK.? Etter at hun hadde lagt p stormet hun ut i ganga, dro p seg ei jakke og noen sko og lp ut i skogen som var som en dyster vegg bak huset.

Etter lpeturen var hun utslitt, og tanken p at hun mtte snakke med Markus, fristet ikke. Hun hadde lyst til pakke seg inn i dyna, sette p favoritt filmen og spise is fra boksen. ?Lisa? Vi m snakke om dette,? sa han da hun hadde tatt av seg skoene og jakka. ?Ja, jeg vet,? svarte hun med en svr klump i halsen. Hun mtte ikke begynne grte. Hun mtte ikke. Hun tok seg sammen og fortsatte:? Han har Downs, Marcus. Vet du hvor mye arbeid vi kommer til f? De m ha hjelp til alt og de er ikke akkurat smarte heller! Og han kommer ikke til bli kjekk, han kommer til bli mobbet p skolen! Jeg vet ikke om jeg orker det??. De pratet resten av kvelden og skte litt rundt p nettet. Etter en stund kom de over en artikkel som var skrevet av en som var mor til en med Downs. Artikkelen forandret synet til Lisa totalt. Hun ville beholde barnet og ikke ta abort. Bare fordi han/hun ikke er ?normal?, s betyr det ikke at barnet er mindre verdt enn andre barn. Hun leste om hvor fantastisk denne ungen med Downs hadde vrt ovenfor andre, som en engel hadde mora skrevet. Hun fikk trer i ynene og skammet seg over det hun tidligere hadde sagt. Det verste var at i Danmark s tok nesten alle som fikk vite at barnet deres ville f Downs, abort. Hun visste at hun ville bli like glad i dette barnet, som hun ville ha blitt i et uten.

Mnedene gikk og etter 9 mneder fdte hun en frisk baby med Downs. Han ble alles lille engel. Han fikk navnet Kristian og spredte glede hvor enn han var. Han grt aldri og smilte alltid. Kristian forandret Lisas og Markus liv til det ugjenkjennelige, men p en bra mte. Han ble det beste som hadde hendt dem.


s-w-e-e-t.

I admire you, hvis du leste hele!

-Silje


we're back!

28.apr.2011 18:13
2 kommentarer

HEI. Da er superduoen tilbake med skyerstreker, geniale pfunn og gyale videoblogger! :) Galere enn tidligere! Happy,happy and happy. Har slettet alle 143 innleggene som ble blogget om i Januar bortsett fra de som er "om oss". Hper dere flger oss med videre gjennom eksamensstress, tentamener, lekser, tull og prosjekter! Personlig hper jeg vi holder ut til sommerferien, s det er bare hpe. Skulle nske jeg hadde masse bilder vise dere av meg og Hege, men neida, men vi skal f tatt noen da. Ogs tenker jeg at Hege, hvis hun er ekstra snill, legger ut noen videoblogger til dere. Vi har en del siden Januar for si det snn. VI LEVER I HVERT FALL. Vet ikke om Hege kommer til vise livs tegn i dag, siden vi har standpunkstprve i matte i morgen.(!!!!!!!!!!). Wish us good luck♥ 10. klasse er virkelig best. Vi for nyte det mens vi kan, for vet ikke hvor ofte jeg fr sett Hege til neste r. Hper hun kommer seg inn p MK og jeg p TAF, neighbour schools.


Yeaaah, I feel so cool!
EDIT: DESIGN OG HEADER KOMMER!

-Silje♥